Finn fram i norsk rett, med kilder, i KI-en du allerede bruker.

Vi mottar eller lagrer ingen av samtalene dine, les gjerne personvernerklæringen vår. Samtalene dine går til KI-leverandøren du velger.

Det vi lagrer, som kontoopplysningene dine, ligger i Google Cloud i EU (region europe-west1, Belgia).

Sammenlignet med spesialiserte juridiske KI-verktøy gir Lovkart deg selv retten til å bestemme hvor samtalen din går.

Er du bekymret for at dataene dine brukes til å trene spesialiserte juridiske modeller, kan du bruke en KI-modell som kjører hos en leverandør du stoler på, som AWS eller Azure, eller på din egen maskin. Si fra hvis du trenger generelle råd om dette.

P.S. Vi jobber med et verktøy som anonymiserer data lokalt på din egen datamaskin. Kontakt oss hvis du har spesielle behov.

Lovkart er et oppslagsverktøy, ikke juridisk rådgivning. Derfor får du vite, sammen med svaret, hvem som kan kontrollere det. Ofte er det et offentlig organ med egen veiledningstjeneste, for eksempel Datatilsynet når spørsmålet gjelder personvern. Ellers er det den typen rådgiver du bør spørre: en advokat, et gratis rettshjelptiltak, fagforeningen din, et forbruker- eller pasientorgan eller et ombud. Du får lenker, og de sjekkes ukentlig. Ingen rangering. Det er fagpersonen du bør stole på; Lovkart hjelper deg dit med de riktige kildene i hånden.

Lovkart er godt til spørsmål som har et presist svar i norske primære rettskilder: hva en paragraf sier, hvilken paragraf som gjelder, hvilke høyesterettsavgjørelser som henviser til spørsmålet og hvordan senere avgjørelser har brukt dem, og hva hver avgjørelse henviser til.

Du kan spørre med vanlige ord. Et treningssenter som ikke lar deg si opp, en pakke som aldri kom, et nabotre som skygger for hagen eller en hund som har bitt noen, blir lest som et spørsmål om norsk rett og besvart fra kildene, med paragrafen og avgjørelsen som avgjør det, i stedet for generelle råd.

Lovkart gir deg gjeldende ordlyd i lover og sentrale forskrifter med lenke til hver paragraf på Lovdata, og for de fleste lover en arkivert versjon nær en valgt dato fra 2014 og fremover. Det forteller om en lovendring er i kraft i dag, hvilke vedtatte endringer som ennå venter på ikrafttredelse, og hvilke forskrifter som er gitt med hjemmel i en paragraf. Du får også høyesterettsavgjørelser under sitt eget saksnummer, med lenke til domstol.no, og forarbeider fra 1986 og fremover, inkludert merknadene til de enkelte bestemmelsene.

Det forteller også hvor du kan klage: hvilken nemnd, hvilket utvalg eller ombud som behandler saken, med frister, kanaler og gebyrer — og hvem som kan kontrollere svaret, for eksempel veiledningstjenesten til et offentlig organ eller riktig type rådgiver.

Hver kilde kommer med lenken sin, så du kan sjekke den selv. Det dikter ikke opp henvisninger. Når en kilde ikke finnes i Lovkart, sier det fra.

Hva det inneholder, og hvor grensen går:

• Høyesterettsavgjørelser åpnes på domstol.no. Lovkart gir deg saksnummer, dato, domstolens egen tittel, partene slik domstolen navngir dem (selskaper og offentlige organer med navn, privatpersoner anonymisert), hva avgjørelsen henviser til og hva som henviser til den, med lenke til domstolens side.Selve teksten blir bevisst liggende hos domstolen, fordi avgjørelser inneholder personopplysninger: KI-en din åpner avgjørelsen på domstol.no og leser den der.
• Høyesterettsavgjørelser, med lenke til annen praksis. Lovkart inneholder Høyesteretts publiserte avgjørelser. Der en lov anvendes av et klageorgan — Husleietvistutvalget, Trygderetten, Sivilombudet, Finansklagenemnda og andre — forteller Lovkart hvor organets praksis er publisert og lenker til den, slik at KI-en din kan sende deg dit. Avgjørelser fra lagmannsrettene, tingrettene og klagenemndene selv er ikke med.
• EU- og EØS-rett slik Norge har gjennomført den, og EU-rettsaktene som er på vei inn. En EU-rettsakt er bindende i Norge bare når den er gjennomført i norsk rett, så det er der Lovkart leser den: EØS-avtalen, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og de EU-rettsaktene der Lovdata gjengir teksten i den norske loven eller forskriften som gjennomfører dem — for det meste forordninger, blant dem GDPR — artikkel for artikkel, med fortalen, i norsk oversettelse.For EU-rettsakter som er vedtatt i Brussel, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen — KI-forordningen, Cyber Resilience Act, Digital Services Act, det nye produktansvarsdirektivet og de andre på den listen — oppgir Lovkart status med de offisielle lenkene og har den engelske originalteksten slik den ble vedtatt i EU-tidende, artikkel for artikkel, slik at du kan lese hva som kommer uten å behandle det som norsk rett ennå; senere endringer og rettelser er ikke tatt inn.De EU-rettsaktene som oftest siteres i norske kilder, finnes også i engelsk originaltekst, artikkel for artikkel, der Lovdata ikke gjengir noen norsk tekst. Andre EU-rettsakter er lenket til, men ikke gjengitt.Lovkart har ingen rettspraksis fra EU-domstolene, EFTA-domstolen eller Den europeiske menneskerettsdomstolen, og ingen juridisk litteratur eller notater fra praktikere.
• Forarbeider fra 1986 og fremover. Proposisjoner, innstillinger og lovvedtak er oppført fra sesjonen 1986–87, med fulltekst fra slutten av 1990-tallet. Offentlige utredninger (NOU) er komplette fra 1994, med bare noen få eldre. Høringer er oppført fra 1997, med dokumentene hovedsakelig fra 2015. Eldre dokumenter er spredte eller mangler.
• En merkelapp for hvordan senere domstoler har brukt en avgjørelse. Lovkart viser at én avgjørelse henviser til en annen, og hvordan domstolen som henviser, brukte den: fulgt, avgrenset, fraveket eller bare nevnt. Merkelappen bygger på at to uavhengige KI-lesere har lest avsnittene med henvisningen og kommet til samme resultat, og et menneske har gått gjennom hver uenighet og hvert «fraveket».Merkelappen sier hvordan domstolen brukte avgjørelsen, ikke om den fortsatt er gjeldende rett; hva den avgjorde, leser du i avgjørelsen selv.
• Sentrale forskrifter; avgjørelser søkes opp på saksnummer, bestemmelse eller selskap. Sentrale forskrifter er med; lokale forskrifter er det ikke. Avgjørelser søkes opp på saksnummer, på bestemmelsene de henviser til eller på selskaper og offentlige organer som er navngitt i dem, men aldri på navnet til en privatperson — et valg av hensyn til personvernet.

Hvorfor dette omfanget? Lovkart bygger på kildene Norge publiserer åpent: Lovdatas åpne data, Høyesteretts publiserte avgjørelser og forarbeidene på regjeringen.no og stortinget.no — de primære rettskildene selv. Etter hvert som prosjektet utvikler seg, og gjennom partnerskap, kan flere kilder komme til der prisen er rimelig. Lovkommentarer er dyre å lisensiere, så vi vil heller vise til dem enn å tilby dem.

Absolutt! Det er en av de største fordelene med produktet vårt. Med Skills kan du automatisere nesten alt det faste og kjedelige arbeidet du gjør i dag.

Se eksempler under Automatiser med Lovkart. Flere demoer er på vei. Har du en arbeidsrutine du vil at vi skal demonstrere, kontakt oss.